...

20/7 - En liten parkpause i Birkelunden

21/7 - Loppisjakt i Sverige

...

15/7 - Konsert med Jonas Alaska

   

16/7 - Fantastisk konsert med Bernhoft

I ♥ Oslo

Et lite hopp i kronologien som følge av fredagens grusomheter...

22/7 - på bussen på vei til Oslo sentrum

23/7 - klistret til TV-sendingene
  

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet 

vi alle kan vise"

..

 13/7 - sol og bok på terassen

  

14/7 - Slottsfjellfestivalen! Konsert med Ingrid Olava

...

12/7 - Slottsfjelljobbing

...

8/7 - The Hummingbird Bakery, Notting Hill

  

9/7 - Peruansk middag langs kanalen, Camden Town
  

10/7 - Den engelske landsbygda

...

5/7 - Undergrunnsbanen
  

6/7 - Plattform 9 3/4, King's Cross Station
  

7/7 - Covent Garden

3 o'clock photo

Inspirert av (les: blindt kopiert fra) sandyleestyle bestemte jeg meg for å lage en slags fotodokumentar av sommer 2011. Hver dag kl 15 skal jeg ta et bilde - uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er. Det har funket sånn nogenlunde - jeg har husket det nesten hver dag... Planen var å legge ut bildene forløpende - det har fungert særs dårlig. Men her kommer ihvertfall de første bildene fra juli:

1/7 - Godt drikke, sommerlett lesestoff
  

2/7 - Leke med skjønn nevø
  

3/7 - Utsikt fra togvindu på vei til London
  

4/7 - TopShop shopping

Reisefeber 10000 moh

Følelsen av å ha glemt noe selv om man har pakket altfor mye. Tanker om hva man skal få se og oppleve, hvem man vil treffe. Å gjøre seg kjent på nye steder, å utvide horisonten.

Jeg er på vei til London - for øyeblikket i lufta! Jeg har reist en del før, men denne gangen er annerledes. Det første alle spør om når du forteller at du skal på tur, er hvem du skal reise med. Jeg reiser alene. En uke. I dagens tosom-samfunn kunne det lett føltes trist, som et nederlag. Men det oppleves som en seier. Jeg gleder meg til å treffe nye interessante mennesker på kurset jeg skal gå på, rusle gatelangs i fremmede gater, gå på koselige caféer, ligge i parker, shoppe i annerledes butikker - og noen kjente! - lære noe nytt, bli kjent med en ny by. Og til å gå på konsert med ei venninne som tilfeldigvis også skal en tur til London alene mens jeg er der - bonus :)

A Fine Frenzy

Denne sangen og videoen traff meg rett i hjerterota første gang jeg så den. Sår og vakker, en slags resignert sorg sammen med vissheten om at det er til det beste. Det er mulig jeg bare leser inn det siste selv, og at "happier" egentlig er ironi, men er det ikke det vi alle gjør - tolker sanger til å passe våre egne liv?